HentDynamisk

I denne boka stiller Barbro Tronhuus Storlien mange spørsmål, og på sin elegante måte svarer hun også på de fleste av dem: Hvor hadde vi vært om ikke en eller annen luring hadde oppfunnet nåla? Og hvordan ville klærne sett ut om vi ikke hadde sakser? Den tekstile kulturarven er full av navnløse helter, kvinner og menn som har gjort viktige oppfinnelser som bøyelige målbånd og graderte papirmønster. For ikke å snakke om alt annet utstyr som må til for å lage et plagg. Noen redskaper kjenner vi historien til, mens andre tilsynelatende bare har dukket opp. Som boka viser, bruker hun klær både etter sin mor, tanter, mormor og oldemor. Dette er plagg som noen har sydd med kunnskap og omtanke, eller spart til og investert i. Det er også klær som har blitt tatt vare på, enten fordi stoffene var eksepsjonelt fine eller fordi det er en historie bak plagget som er verdt å ta vare på. I denne boka ser hun på den nære tekstilhistorien gjennom en del av disse klærne. Hun tar også til orde for en viss tekstil basiskunnskap: For hvis vi skal redusere forbruk og ha plaggene våre lenger må vi også kunne stelle dem. Klær blir slitt, de mister knapper, sømmer revner og noen ganger kommer det små hull. Derfor bør vi kunne legge opp et skjørt, løfte skuldestropper, sy i knapper og bytte glidelås. Vi må vite hvordan vaskelapper skal leses og hvordan informasjonen brukes slik at vi unngår å ødelegge plaggene i vask. Kort sagt må vi lære hvordan klær tas vare på.

Tittelnr	917162
Standardtittel	[Barbros sysaker]
Tittel	Barbros sysaker : om kvinner, klær og kulturarv
Forfatter	Storlien, Barbro Tronhuus 1970- (forfatter)
Medvirkende	Storlien, Barbro Tronhuus . Barbros sysaker
Språk	bokmål
Utgitt	[Røyken] : Smøyg forlag , [2023]
Omfang	142 sider : illustrasjoner i farger
Opplysninger	I denne boka stiller Barbro Tronhuus Storlien mange spørsmål, og på sin elegante måte svarer hun også på de fleste av dem: Hvor hadde vi vært om ikke en eller annen luring hadde oppfunnet nåla? Og hvordan ville klærne sett ut om vi ikke hadde sakser? Den tekstile kulturarven er full av navnløse helter, kvinner og menn som har gjort viktige oppfinnelser som bøyelige målbånd og graderte papirmønster. For ikke å snakke om alt annet utstyr som må til for å lage et plagg. Noen redskaper kjenner vi historien til, mens andre tilsynelatende bare har dukket opp. Som boka viser, bruker hun klær både etter sin mor, tanter, mormor og oldemor. Dette er plagg som noen har sydd med kunnskap og omtanke, eller spart til og investert i. Det er også klær som har blitt tatt vare på, enten fordi stoffene var eksepsjonelt fine eller fordi det er en historie bak plagget som er verdt å ta vare på. I denne boka ser hun på den nære tekstilhistorien gjennom en del av disse klærne. Hun tar også til orde for en viss tekstil basiskunnskap: For hvis vi skal redusere forbruk og ha plaggene våre lenger må vi også kunne stelle dem. Klær blir slitt, de mister knapper, sømmer revner og noen ganger kommer det små hull. Derfor bør vi kunne legge opp et skjørt, løfte skuldestropper, sy i knapper og bytte glidelås. Vi må vite hvordan vaskelapper skal leses og hvordan informasjonen brukes slik at vi unngår å ødelegge plaggene i vask. Kort sagt må vi lære hvordan klær tas vare på.
Emner	Klær (skikker) - Kvinner - Kulturhistorie - Norge Klær - Vedlikehold og reparasjoner
Dewey	391.209481 . - 746.042
Nettressurser	aja.bs.no (image/jpeg) . - aja.bs.no (image/jpeg)
ISBN	9788293850069 (innbundet) : Nkr 499.00
Hylleplass	q 746.042 STO