En bombe går av på metroen i Paris. Blandt ofrene er Inga Karevold. Hennes tidligere kjæreste, Bent Kofoed, reiser til begravelsen sammen med sin nåværende kone og deres lille datter. I begravelsen møter han venner og kolleger fra bandet han spilte i da han og Inga var kjærester. Det blir et møte med fortiden, der den tidligere trommeslageren Bent Kofoed sliter med å finne takten.

Mange av de overlevende befant seg ironisk ute på selve perrongen, der de var stengt inne i flere timer før de ble gravd ut. Ironisk, fordi jeg, Gaupe, antar at det var perrongen som var målet. Det gir unektlig et inntrykk av ufullført løp når en sprenger seg selv i en trapp, meningen må jo ha vært å ramme dem som var på vei til vognene. Men om angrepet var amatørmessig utført eller ikke, og om bomben på Obersdorf-stasjonen aldri gikk av, men ble funnet i en plastpose på nettopp perrongen, gjorde ingen forskjell>