"Falt ut av tiden" er en roman som krysser flere sjangere. Fortellingen er delvis drama, prosa og poesi. Det begynner i en liten landsby, på et kjøkken, der en mann forteller kona at han går fra henne. Mannen tar fatt på en reise på jakt etter sin døde sønn. Mens han vandrer rundt i byen blir flere mennesker med på å gå i takt med han, mens de reflekterer over tapene i sine egne liv. Boken tar for seg spørsmål om sorg og savn, og hvordan tapet av et menneske kan fungere som en livskraft i seg selv.
"Falt ut av tiden" er en bok om det viktigste og vanskeligste av alle menneskets eksistensielle problemer: døden. En dag reiser en mann seg fra middagsbordet og sier farvel til sin kone etter å ha tidd helt stille om "denne natten". Han gir seg i vei til et sted "langt borte", for å gjenfinne sin døde sønn. Dag for dag blir hans vandring rundt byen mer innbitt. Andre foreldre som har mistet barnet sitt, slutter seg til ham. En krønikør formidler deres tanker og handlinger.
David Grossman overrasker atter en gang med en intens og medmenneskelig tekst. Her møtes poesi, fabel, drama, humor, allegori, eventyr, og sammen bidrar de til å gi verket sin enestående originalitet. Enhver som har opplevd død, tap, savn, taushet, tomhet og forstening, vil kunne kjenne seg igjen i denne gripende fortellingen - og kanskje finne trøst.
