I Ibsens samtid kjente en i liten grad igjen det menneskelige ved Hedda Gabler. Som kvinne brøt hun alle konvensjoner for kvinnelighet, og syntes blant (mannlige) kritikere flest ganske umenneskelig – destruktiv, ondskapsfull, apatisk og uforutsigbar med en sterk vilje til å styre andres liv. Fra å være det av Ibsens drama som fikk de mest negative reaksjoner i samtiden, er det i dag et av de mest spilte. Og det ubegripelige som i 1890 var en hovedinnvending både mot dramaet og Hedda-skikkelsen, blir i dag oppfattet som den vesentlige kvalitet ved teksten. Mens en i samtiden rygget tilbake for Heddas destruktive ondskap, fascinerer dramaet i dag som Ibsens kanskje mest moderne – i slekt med Becketts modernisme. Målet med antologien Et skjær av uvilkårlig skjønnhet er bl.a. å se kreativt på det som fenger og fascinerer mest ved dramaet - det mørke felt i teksten, det som i mange år har unndratt seg forståelse og analyse. Bidragene er skrevet dels av skjønnlitterære forfattere i vår egen samtid, dels av litteraturvitere i Norge og USA. Også noen utdrag fra tidligere tiders resepsjon er med. Antologien rommer således skjønnlitterære bidrag, samtidens kritiske artikler, moderne essays og lesninger. Boka henvender seg til alle litteratur- og Ibsen-interesserte, og er særlig ment som inspirasjonskilde for studenter og for lærere fra videregående skole til høyskole- og universitet.
Bidragsyterne er Merete Morken Andersen, Svein Jarvoll, Atle Næss, Peter Serck, Anne Marie Rekdal, Helge Rønning, Stig Sæterbakken, Eivind Tjønneland, Erik Østerud. Artiklene til Ross Shideler, Errol Durbach, Oliver Gerland og Mary Kay Norseng er oversatt til norsk av Grethe Fosse.