Dette er den rystende beretningen om hva forhørsdommeren som etterforsket Elf-saken, norskfødte Eva Joly, ble utsatt for av overvåkning og avlytting, bakvaskelse og trakassering, skjulte og åpenlyste dødstrusler. At hun måtte ha politibeskyttelse døgnet rundt, ble av kolleger fremstilt som et "frynsegode", ikke som den belastningen det innebar i form av frihetsberøvelse. Med sine egne org gir Eva Joly oss her del i en virkelighet som minner urovekkende sterkt om den vi kjenner fra kriminalromaner.
Men Eva Jolys siktemål er videre. Er det en slik verden vi vil ha? er et alvorlig varsko om farene ved et globalisert finansmarked som i dag ikke er underlagt noen form for effektiv internasjonal rettsorden. Med garanti om straffrihet for bakmennene løper transaksjoner fra det ene stråselskapet til det andre, fra den ene hemmelighetsfulle banken til den andre, fra det ene skatteparadiset til det andre. Enhver internasjonal etterforskning forpurres under henvisning til nasjonal suverenitet eller taushetsplikt - eller drukner i byråkrati, formaljuss eller ubegrensede klage- og ankemuligheter.
I juni 2003 lanserte Eva Joly - med støtte av fremtredende samfunnsaktører fra hele verden, deriblant flere nobelprisvinnere - et internasjonalt opprop mot storkorrupsjon: I "Paris-erklæringen", gjengitt i denne boken, krever de effektive tiltak mot internasjonal økonomisk kriminalitet. Ved samme anledning ble Er det en slik verden vi vil ha? lagt ut på det franske bokmarkedet.

Med rettsapparatets hjelp lyktes det Eva Jolys motstandere å stanse denne utgivelsen - i noen uker. I dag topper boken de franske bestselgerlistene og er under oversettelse til en rekke språk.