Det var en av de uforglemmelige maidager i 1945: Freden - og seieren - var forlengst et faktum, men fortsatt rullet begeistringen gjennom gatene. Hele fem års tvungen taushet skulle tas igjen. Kongen, kronprinsen, «Gutta fra skauen», «the Red Devils», politisoldatene fra Sverige marinen og luftvåpnet, de politiske fangene - og byens egne borgere - alt bølget sammen i Norgeshistoriens største og lengste jubelfest. «Seier'n er vår».
I lav høyde strøk to Spitfire-jagere inn fra fjorden, snittet seg mellom Rådhustårnene og brølte inn over Oslo. Etter lavflygning- ned og opp Karl Johan forsvant jagerne over Holmenkollen og etterlot seg en storm av protester. Politiet ble varslet og Hammarlund laget tegningen som er gjengitt på side 59; «Spirfire i gata».
I lederflyet satt Børne Rinde, som 4 år tidligere hadde flyktet fra N orge. I likhet med så mange andre av «1940-årgangen», ville han bli flyger - og ble det. I likhet med atskillig færre av dem som klarte å komme frem til «Little Norway», kom han også tilbake til Norge. Hans akrobatflyvning over Oslo denne maidagen i 1945 var innfrielsen av et personlig løfte: Slik ville han slutte krigen, og aldri senere bar han fort et militærfly.
I 1946 emigrerte Børne til USA, og noen år senere ble han oljeleter og senere oljemillionær i Carlifornia, med luksusbolig i Beverly Hills og Lucy Ball og James Stewart som nærmeste naboer. Senere ble det mange og kostbare «tørre hull».
Børne kan alt om olje og vet at kunnskap - og vitenskap - ikke er nok. Man må også ha flaks i «The Oil Business». Han var blant de første som trodde på muligheten av store oljefunn i den norske delen av Nordsjøen. Han søkte om konsesjon og ville danne et rent norsk selskap for å bore på den norske kontinental-sokkelen. Han fikk med seg et av de største selskapene som hadde engasjert seg i det første store norske oljeeventvret : Hvalfangsten. Men Børnes arbeidsprogram og den kapital han kunne disponere, tilfredstillet ikke de norske myndigheters krav for å få konsesjon i Nordsjøen.
Børnes overbevisning om at Norge vil bli Europas største oljeproduserende land ser imidlertid ut til å slå til. Som «independent oil operator» og representant for oljebransjens største fagblad «The Oil and Gas .Journal», følger han nøye med i utviklingen. Det dreier seg om et HØYT SPILL OM DYPE HULL.
