Forlaget skriver om denne boka:
En kvinne og en mann treffes i Caracas, langt borte fra deres felles hjemland Israel. Noa reiste dit for å få en pause i livet, og fra jobben som lærer i litteratur, mens Theo har vært i Latin-Amerika i ti år og planlagt byer rundt om i denne delen av verden.
De vender tilbake sammen, flytter sammen i hjemlandet. Noa begynner å undervise igjen, Theo oppretter sitt eget lille planleggingskontor - og tilværelsen flyter rolig, som et lite stykke kammermusikk. Men det viser seg at mellom rillene ligger det noen lag med støv: Valg og spørsmål som de to har unngått å konfrontere seg selv og forholdet med. Et rehabiliteringssenter for narkomane "stjeler" Noa, men er det bare alderen som tynger Theo som jo er en del eldre enn henne. Det som var ro for dem i den fredelige byen i ørkenen snur seg langsomt til å bli en truende uhygge.
Amos Oz lar Noa og Theo fortelle. Fra hver sin hverdag og med hver sin stemme. Om kjærlighet, omsorg, engasjement og mennesker de treffer. Og ikke minst gjennom disse, de "andre", det rikholdige persongalleriet, trer de to hovedpersonene frem.
-Livet består av trivialiteter, sier Amos Oz. Vi koker kaffe, tømmer søppel, liker og ikke liker, åpner og lukker dører. Det er gjennom det hverdagslige vi forteller noe om oss selv. Og nettopp disse, ofte unnselige episodene, blir livfulle og oppslukende når Oz fører dem i pennen.