Forfatterne ønsket å skape en dialog mellom nyere utviklingspsykologi og systemisk familieterapi. Møtet med Daniel Sterns selvutviklingsmodell ble utgangspunktet for et samarbeidsprosjekt om nyere utviklingsteori og implikasjoner for arbeid med barn, ungdom og familier. Forfatternes kliniske eksempler viser hvordan dette kan gi grunnlag for et begrepsapparat som visker ut skillet mellom individualterapi og familieterapi, og som gjør det mulig å arbeide med de samme temaene både på individ- og relasjonsplan. Boken er en unik kombinasjon av teoretisk mangfold, filosofiske betraktninger og kliniske erfaringer.
