Bjørneboes roman «Uten en tråd» ble første gang utgitt høsten 1966. Den ble beslaglagt av politiet etter noen få dager, og i juni 1967 ble forfatter og forlegger dømt etter straffelovens bestemmelser om utgivelse av «utuktige skrifter», og boka ble inndratt. I dag er det mulig for enhver å se at denne dommen hører hjemme på historiens skraphaug.
«Uten en tråd» er en vennlig og vittig erotisk bok om hvilket mangfold av seksuell glede som er mulig om man følger mottoet «gjør med andre, som du vil at andre skal gjøre med deg». Slik er avskjedsordene fra orgasmespesialisten doktor Petersen da han sender gymnasiastjenta Lillian ut i verden etter avsluttet seksualterapi. Og Lillian drar av gårde med ny selvtillit og livsglede for å finne ut hva Europa har å by på, Og som Espen Askeladd finner hun noe overalt. Med alle sine overdrivelser og påfunn er «Uten en tråd» en klar underholdningsroman. Men Bjørneboe ville ikke vært forfatteren om boka ikke også hadde et klart etisk perspektiv: Seksualiteten er uskyldig så lenge moralbudene om redelighet, mot og alminnelig menneskelighet og hensynsfullhet følges.
