-
Her har du bandet som leverer varene med glødende fuzz og twang drevet frem av Rachel Nagys sexy, raspende whiskey-stemme.
Jeg klyper meg i armen for å ikke tenke på Ronnie Spector fra Ronettes, Etta James, en kvinnelig Elvis eller jentene i Shangri-Las, men dette er giftig garagerock fra Detroit i 2001, og bandet heter selvfølgelig The Detroit Cobras.
De åpner sterkt med 'Hey Sailor' som lukter sterkt av The Actions 'Hey Sha-Lo-Ney', en fengende låt med V8 driv og tøff koring. Denne gjengen er like bra enten det er Mary Wells, Jackie Deshanon eller Otis Redding låter som får en omgang.
I 'Boss lady' innleder Rachel med tekstradene 'I'm the boss of the hot sauce' her blir vi ristet frem på en bølge av tits and ass og du føler deg vekselvis hensatt til både jungel og illegal nattklubb på vei mot 'the promised land'. Hun snerrer og maler som en stor farlig katt enten det er riff basert rock & roll eller en ballade som passer til den siste dansen.
'Let's forget about the past' er en Clyde McPhatter låt med et følsomt barpiano i bakgrunnen der hovedpersonen håper på en ny sjanse før han går til bunns i en brønn av sprit og anger.
The Detroit Cobras lager festmusikk enten du liker Motown, Punk eller The White Stripes som spiller inn på samme selskap.
13.02.2022, 23:23 Olav N, 60
Rapportér
