15 år gamle Sara bor på en øy sammen med lillesøster og pappa som driver hotell. Barnas mor har forlatt dem for flere år siden, og Sara vet nesten ingenting om henne. Pappen, som hun kaller faren, vil ikke snakke om fortiden, og Sara ser ingen annen utvei enn å ordne opp på egen hånd. Hun begynner å lete i gamle minner, og etter råd fra bestevenninnen, Clara, bestemmer hun seg for å skrive ned sine tanker og frustrasjoner på en gammel skrivemaskin og forme teksten som et ukeblad hvor innholdet presenteres tilfeldig og fragmentert gjennom forskjellige spalter. Det er Sara selv som forteller. Avbrytelsene deler romanen inn i fragmenter, men føljetongen, selve hovedhandlingen, innehar like fullt en kronologisk struktur, og denne kunne det vært gjort mer ut av. Riktignok utvikler Sara etter hvert en slags forståelse for moren, og hun finner en måte å håndtere sinnet og savnet på.
