Forlaget skriver om denne boka:
Den virkeligheten som presser oss til å yte og mestre stadig mer, bidrar til å tildekke vår dypeste frihet - den eksistensielle. Men det samme gjør den virkeligheten som skal bøte på skadene av dette presset. Det er noe svært galt både med økonomiens snevre ressursoppfatning av mennesket og terapisamfunnets stadig voksende sykeliggjøring av våre livsuttrykk. De bygger begge kulturelle stengsler mot friheten til å eie vårt eget liv med dets mangfoldige innhold. Både effektivitetskrav og trøst skaper en lengre vei tilbake til oss selv.
Denne boken forsøker å aktualisere innsikter fra ulike sider av eksistensfilosofien, den gren av filosofien som dreier seg om de store livsspørsmålene om frihet, ensomhet, mening og vårt forhold til døden. Spørsmål som tas opp er bl.a.:
* Er vi dypest sett alene i verden?
* Hva vil det si å ha et avklart forhold til det å skulle dø?
* Hva er galt med et vellykket liv som går på skinner?
* Kan legen egentlig avgjøre om vi er syke?
* Hvordan kan livet være meningsfullt midt i en absurd verden?
* Hvorfor er det galt å skulle mestre livskriser?
* Gir det mening å si at tiden går fra oss?
Aksen i boken er en beskrivelse av angsten. Angst er ingen sykdom, men en grunnleggende frigjøringskraft. Det er gjennom angsten vi blir i stand til å se vårt eget liv som en helhet, til å se at vi er unike, og dermed blir i stand til å innse ansvaret for å forme vårt eget liv. I angsten får vi vår egen eksistens kastet i fanget. Rundt dette temaet klargjør boken ulike kritiske sider ved vår tids vellykkethetsidealer og utstøting av det vonde. Målet for eksistensens filosofi er å skape grobunn for en resolutt, nærværende og vital livsholdning - en autentisk væremåte - som har evnen til å se også livets sårbarhet og uunngåelige vanskeligheter som en normal del av tilværelsen.
