Forlaget skriver om denne boka:
Høsten 1988 så jeg for første gang et menneske som var alvorlig sykt av aids. Det var en ung afrikaner, som med vaklende skritt kom ut av en overfylt buss som hadde stanset i Kabompo, langt oppe mot Zambias nordvestgrense mot Angola.
Gutten som gikk av bussen, het Richard. Han var 17 år gammel. Noen dager senere var han død. Immunforsvaret hans hadde brutt sammen.
I tiden som har gått siden Richard døde i 1988, har aidsepidemien rullet fram over verden. Millioner av mennesker er døde, millioner av andre venter på å dø.
Våren 2003 reiste jeg til Uganda. Jeg ble i tre uker og besøkte flere aidssyke mennesker og deres pårørende. Jeg hørte dem fortelle om minnebøkene de skrev til barna sine for at barna skulle ha et bånd til fortiden når foreldrene var døde.
Jeg traff også ei jente som het Aida, og som stelte en mangoplante.
Det ble en opprivende reise i mange verdener; dødens, redselens, men også livets og overlevelsens verden.
Dette er hva jeg opplevde.
Henning Mankell
