Forlaget skriver om denne boka:
Et essay om et forfatterskap som skiller seg ut i norsk samtidslitteratur.
Einar O. Risas forfatterskap skiller seg ut i norsk samtidslitteratur. Fra debuten Skygger (1994) til den foreløpig siste romanen Likeså, skulle han si (2003) har dette forfatterskapet knyttet an til sentrale europeiske motiver, temaer og problemstillinger. Ordet europeisk er et nøkkelord her. For det er nettopp slike spørsmål i sving i Einar O. Risas romaner: Om hvordan den europeiske historie skrives. Med hvilket språk. Og til slutt hva slags litteratur som ligger i enden av det.
I dette essayet viser Kjetil Vikene hvordan Einar O. Risas romaner knytter an til disse spørsmålene. Men han peker også på hvordan de ulike romanene behandler og benytter seg av de samme motivene og temaene igjen og igjen. Forfatterskapet må med andre ord behandles som ett selvstendig verk. For eksempel går den polske byen Breslau igjen i nesten alle Risas bøker. Det er en sentral by i dobbelt forstand. Både geografisk, ettersom den ligger midt i Europa, men også politisk, ettersom den har vært ledet av polakker, tsjekkere, habsburgere og nazister. Blant andre. Byen blir stående som et symbol på både den europeiske historie, men også på Risas egen skrivekunst, som igjen og igjen inntar den samme byen, det samme stedet, de samme motivene. Og gjennom dem skaper et litteratur av europeisk merke.
Einar O. Risa (f. 1954) debuterte i 1994 med romanen Skygger. Han har i alt skrevet åtte romaner.
Kjetil Vikene (f. 1971) er utdannet ved litteraturvitenskap i Bergen. Han har arbeidet som kritiker i Bergens Tidende og skrevet flere essays, blant annet i Vagant.
