Markens grøde (1917) er fra én side sett en historisk roman om utviklingen av nordnorsk jordbruk i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet med overgangen fra natural- til pengehushold. Samtidig er det knapt tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under 1. verdenskrig. Han mente folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse. Romanen om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans kone Inger ble straks en av Hamsuns mest populære, og den var den direkte foranledningen til at han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.Denne utgaven av Markens grøde er basert på Samlede verker 1-27 (2007-2009, ny utgave). Teksten har her gjennomgått en varsom språklig revisjon i retning av moderne riksmål.«Et varsku til mitt slektsledd!»Knut Hamsun om Markens grøde«Vidunderlig, helt fantastisk bok.»Thomas Mann om Markens grødeKnut Hamsun ble født 4. august 1859 i Gudbrandsdalen. I 1862 flyttet familien til Hamarøy i Nordland. Hamsun fikk sitt litterære gjennombrudd i 1888 med et fragment av det som senere skulle bli boken Sult (1890). I 1920 mottok han Nobelprisen for romanen Markens grøde (1917). Hamsuns protyske holdning under 2. verdenskrig førte ham inn i et motsetningsforhold til størstedelen av det norske folk. I 1949 utga han På gjengrodde stier, der han reflekterte over sin livsskjebne. Etter mer enn 70 år i tjeneste hos ordene døde Hamsun 19. februar 1952 på sin gård, Nørholm, ved Grimstad.
Boken er historien om nybrottsmannen Isak Sellanraa. Han bryter ny mark et sted i Nord-Norge, og møter stadig nye utfordringer. Boken ble kåret til Gyldendals beste bok gjennom tidene av norske bokhandlere i år 2000. Fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.
