Hvordan opplevde de kvinnelige surrealistene konflikten mellom omverdenens kvinnesyn og deres rolle som avantgardekunstnere?
Når kunstneren var definert som mann, ble kvinnelige kunstnere stående utenfor og i opposisjon. I protest mot samtidens undertrykkende kvinnesyn søkte kvinnene i surrealismen å oppvurdere og reformulere sin rolle som skapende kunstner gjennom å ta et tak i sterke kvinnebilder fra mytologien og gjøre dem til forbilder. Fortidens gudinner ble et bilde på kvinnemakt, og rå latter ble et våpen mot nedvurdering. Gjennom sine liv og sin kunst omskapte de historien slik at den inkluderte dem som kunstnere. Men de ble tilsidesatt av litteratur- og kunsthistorikere, som så mange andre kvinnelige forfattere og billedkunstnere.
Kvinnene i surrealismen er fortsatt aktuelle, kanskje mer enn noen gang. Den nådeløse utforskningen av identitet, seksualitet og formspråk er både fascinerende og skremmende. Med sine overskridende bilder og tekster utfordrer de kvinnelige surrealistene nye generasjoner, både i og utenfor kunstens domene.
