TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis? I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny? "Romanen sitter igjen som en elektrisk ladning under huden" Thea Urdal, Dagsavisen ?dirrer av nerve, spenning og overskudd ? om to mennesker, som bare vil bli funnet, og elsket?
-Romanen åpner med at Allis er på vei til en ny jobb som husholderske hos en enslig mann som bor på et lite bruk ved en fjord. Allis har flyktet fra sitt tidligere liv, der hun har vært innblandet i en skandale. Det viser seg at mannen hun skal jobbe for er en mann med mange hemmeligheter, og Allis blir stadig mer fascinert av ham. Historien er glimrende fortalt, og slutten overrasker stort. Anbefales!
-Romanen handlar om et ønske om å sone for skyld og skam. Begge hovedpersonene har noe de vil skjule. Dialogen er knapp, det meste foregår på det indre plan med alskens indre dialog og tanker. Innimellom føles det som en litt uhyggelig skrekk roman. Spesielt der hvor forfatteren fletter inn nordisk mytologi med Loke og Balder, og i en diskusjon om straff og skyld fra Magnus Lagabøte sin tid. Det ytre landskapet skaper en troverdig ramme om handlingen, men det er hovedpersonenes indre landskap som virkelig er det interessante. Jeg leser og skriver bokmål og nynorsk omtrent like godt, kanskje attpåtil litt bedre på nynorsk, som også er enklere å forstå for alle med svensk morsmål. Jeg leste denne romanen i april 2020, det var pandemi, isolasjon og jeg hadde gjennomgått to brystkreftoperasjoner og var under forferdelig cellegiftbehandling. Så der satt jeg, hadde mista absolutt alt hår på hodet, øyebryn, øyevipper og absolutt alt kroppshår, og leste denne romanen av Ravatn. 100% isolert og alene på Hvaler, min datter ble måneden før jeg fikk alvorlig brystkreft diagnose dratt inn for 15 måneders førstegangstjeneste, og var da i full lockdown på Hovedkomando Nord-Norge på Bodø flystasjon. Eneste menneskene jeg traff og snakket med, var på Kreftavdelingen på Kalnes og med drosjesjåføren til og fra sykehuset. (Hjemmesykepleie, fastlege og alt av kommunal helsehjelp sviktet fundamentalt her på Hvaler, ikke trygt sted å være alvorlig sjuk...) Med munnbind, spriting, pleksiglass skjermer og medieskapt stor redsel for hva som kunne skje med meg som var helt uten immunforsvar om jeg attpåtil skulle fått korona av Covid-19. Har lest boken enda en gang etter dette og må si det er noe av det beste jeg har lest av nålevende norsk forfatter. Hun hadde gått helt under radaren på meg før, og jeg innrømmer glatt at det var etternavnet Ravatn som fanget min interesse, ettersom min mormors tante var født på Ravatn gård i Vefsn, litt sør for Mosjøen. Dessuten heter min datters svenske oldemor Agnes, som også hun fikk blant sine tre fornavn, så da bestilte jeg boken helt 'blindt' - kun basert på interesse for navnet. :-) Dessuten trodde jeg det handlet om fugler, ut i fra tittel og omslagsfoto. Det ble en fantastisk overraskelse og en leseopplevelse av de helt sjeldne!! Må leses!!! Har i etterkant lest at boken omtrent ble slaktet av de etablerte kritikerne, men vant folkets romanpris i 2007. Velfortjent!!
