En juninatt i 2010 tar Ingvar Ambjørnsen avgjørelsen: Han slutter som romanforfatter. Han bestemmer seg på et blunk. Han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, tenkt at dette er bra, at han har kontroll. Men så altså, det motsatte. Han har mistet troen på seg selv. Kanskje har han aldri trodd på seg selv? Men å gi seg som romanforfatter er en stor beslutning. Det er jo romanforfatter han er. Hva skal han nå finne på? I Farvel til romanen følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn som truer med å snu opp ned på forfatterens liv.
Natten til 17. juni 2010 sier Ingvar Ambjørnsen opp som romanforfatter. Med umiddelbar virkning. Han har skrevet utover natten, som han liker å gjøre; han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, og er ikke misfornøyd med resultatet. Han har kontroll, han kan det her nå.
Men så, en helt annen, raknende tanke: Han tror ikke på seg selv og det han har skrevet. Det er løgn. Det er juks. Kanskje har alt sammen vært bare løgn og juks? Hver bidige roman og novelle han har gitt ut? I så fall må han gjøre noe. Forandre en ting, forandre alt.
Han reiser seg fra bordet. Forlater tastaturet. Må ned på gata, ut i verden. Skrivingen har hele livet vært hans måte å puste på - og nå trenger han frisk luft. Vil finne på noe nytt. Tror han. Til helvete med romanen. Tror han. Han føler seg som en troende som helt plutselig har mistet sin gud. Han eller hun ville nok ha beinflydd til presten; Ingvar Ambjørnsen hadde ikke beinflydd om så Satan sto på døren hans. Men rusle, det kan han - mellom parker og kneiper, langt på natt, uten sko på beina.
I Farvel til romanen følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn hvor han forsøker å gjenvinne litt av troen på sin gamle gud, romanen.
-For meg som svenske er Ingvar Ambjørnsen en av de største blandt norske forfattere! Og så sier karen opp for han ikke tror på seg selv som forfatter og han har mistet troen på guden sin - romanen! Alt er løgn og juks og usant. KNskje alt han noen gang gjort er en løgn... Han flykter fra pc og hjemmet ut i natten, han trenger luft, han kan ikke puste. Så tar han opp jakten på den tapte troen sin... Det blir en vandring gjennom Berlin og møten med mennesker. Men også en indre vandring tilsaman med forfatterskapet sitt. Det her er Ambjørnsen på sitt absolutt beste. Språket er enkelt, ikke et ord for mye eller for lite. Jeg føler at jeg vandrer sammen med ham, at jeg deltar i jakten. En nydelig liten bok som kan leses rett av eller der hver kapittel blir en separat historie. Espen Friberg har illustrert 'Farvel til romanen'. Undervarme, enkle tegninger men helt perfekte. Jeg gleder meg allerede til neste roman av Ingvar Ambjørnsen! For ikke noen er i hans klasse!