Mange snakker om den kommende eldrebølgen i Norge som noe veldig negativt. Denne boken snur på trusselen og ser flere og sprekere eldre som en ressurs for samfunnet. Samtidig utfordrer forfatteren eldre til å vise samfunnsansvar og være aktive. Ved å være åpne for å lære nye ting, fornye seg og bidra der samfunnet har bruk for dem kan eldre glede både seg selv og andre, er budskapet. Boken har egne kapitler om mestring, utvikling, helse, humor, mat og drikke. Den tar også opp alvorlige emner som ensomhet, vemod, sykdom og død.
Det snakkes om den kommende eldrebølgen som om det er en tsunami Norge har i vente. Denne boken snur trusselen og ser på flere og sprekere eldre som en samfunnsressurs og energireserve. Men samtidig utfordrer boken eldre i alle aldere til å by på seg selv, vise samfunnsansvar og være aktive. Bruk dagen i dag og tenk fremtid, du blir det du tenker!
I løpet av et par-tre generasjoner har den gjennomsnittlige levealderen økt med 30 år. Vi kan derfor ikke anvende gammel erfaring på dagens pensjonister, men forvente en helt annen innsats. Boken omtaler ikke spørsmål om pensjonsalderen, det får andre diskutere, men i denne boken forventes det at alle de spreke pensjonistene fortsetter sin læreprosess, fornyer seg og går inn de mange steder der samfunnet har bruk for dem. Dette er ikke fremstilt som pålegg fra samfunnet, men mer som uttrykk for de muligheter og den glede som følger med ny kunnskap, ny kompetanse og ny aktivitet.
Boken har egne kapitler om mestring, utvikling, helse og humor, og mat og drikke. Den tar også på alvor utfordringer rundt ensomhet, vemod, sykdom og død. Alt hører med til dette livet vårt, ulikt fordelt, men det ligger også mange utfordringer der, til å ta grep, til å vokse seg eldre
