Denne boka inneholder den legendariske novelleforfatteren Lucia Berlins beste noveller. Berlin skrev om hverdagens mirakler, med råheten vi kjenner fra Raymond Carver, humoren til Grace Paley, og sin helt egne melankoli. Hun forteller om storhetens øyeblikk i selvbetjeningsvaskeriet og rehabiliteringshjem i det sørvestre USA, overklassehjemmene i Bay Area, blant sentralbordoperatører og strevende mødre, haikere og moralsk forkvaklede kristne. Lucia Berlin døde i 2004, men hennes litterære arv opplever nå en gjenoppblomstring. Med forord av Lydia Davis.
En alkoholisert mor kjemper for å greie å sende ungene sine på skolen om morgenen. Fattige, unge jenter drar i desperasjon over grensen til Mexico for å få utført ulovlig abort. En eldre kvinne gir bort husnøkkelen sin til en fremmed - i tilfelle hun skulle falle død om. Vaskedamer låser seg inn hos familier som ikke ser dem. Med skarphet, humor og genuin empati skildrer Lucia Berlin fattigdom og uvitenhet, arbeid og misbruk, menneskelighet og kjærlighet, hverdagsgleder og overlevelse. Hun kan som få andre lede leseren fram til glimt av skjønnhet - på myntvaskeriet og i brennevinssjappa, hos strevende alenemødre og slitne alkoholikere.
