I denne boka deler forfatteren sine erfaringer som kreftsyk og sine tanker om døden. Med humor utfordrer han oss med tause og ladede temaer. Han vil vise hvordan vi mennesker og samfunnet kan tjene på et ærligere samliv med døden.
I «Døden, skal vi danse?» deler Per Fugelli sine erfaringer som kreftsyk og sine tanker om døden.
Med sedvanlig skarp og humoristisk penn utfordrer Per Fugelli oss om tause og ladete emner.
«Jeg er på en spennende oppdagelsesreise og gjør funn som kan skape nysgjerrighet og være lærestykker for flere enn meg. Jeg har alltid vært glad i å grave der jeg står. Jeg har gravd som forsker på Værøy og Røst og i Sameland, etter helse i den norske folkesjelen, etter moralsk gull i Velferdsstaten, etter helsens kilde i Kalahariørkenen. Nå vil jeg grave der jeg ligger på sykeleie og kanskje på kirkegården. Når nettene blir lange og dagene tomme, tar jeg fram følehorn, blyant og papir og skriver om den verden jeg er i her og nå. Jeg er på feltarbeid i sykerollen, i helsetjenesten, i dødsonen - ikke som forsker, men som et søkende menneske på jorden.»
