Vi har aldri hatt tilgang til mer fakta om global oppvarming. Det har ikke vært målt en høyere andel av klimagassen CO2 i atmosfæren på mer enn 800 000 år. Så hvorfor skjer det så lite med problemene? Per Espen Stoknes diskuterer de grunnleggende psykologiske mekanismene som hindrer oss i å handle i klimasaken. Han viser til eksempler fra dagliglivet vårt, industrien og politikken og legger frem nye strategier for hvordan vi kan snakke om global oppvarming på en måte som skaper positive løsninger og meningsfulle handlinger. Hvordan kan vi kommunisere om klima på en slik måte at vi handler mer langsiktig i hverdag og politikk? Omtalen er utarbeidet av BS.
Det er det ultimate paradokset: Jo mer fakta vi har om global oppvarming, jo mer bestrides de samme faktaene. Det har ikke vært målt høyere andel av klimagassen CO2 i atmosfæren på mer enn 800 000 år, men likevel polariseres debatten, og lite skjer. Er det slik at mennesker har en hjerne som uunngåelig tenker kortsiktig - og hvordan kan vi kommunisere om klima på en slik måte at vi handler mer langsiktig i hverdag og politikk? I Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming viser psykolog og økonom Per Espen Stoknes oss fem grunnleggende psykologiske mekanismer som hindrer oss i å handle i klimasaken. Og ikke nok med det: Han gir oss nye strategier for hvordan vi kan snakke om global oppvarming på en måte som skaper positive løsninger og meningsfulle handlinger. Med talende og relevante eksempler - fra ditt og mitt dagligliv så vel som fra industrien og politikken - viser Stoknes veien mot en ny klimapsykologi, der klimavennlige handlinger ikke er så vanskelige som vi tror.
