Bøkene hans utgjør syv centimeter av bokhyllen, men han skriver ikke lenger. I stedet har han begynt å snakke med seg selv. Han har et barn det er knyttet store utfordringer til, og kona hans er så sliten at hun knapt rekker å slukke nattbordslampen før hun sovner. I det siste har han begynt å tenke tilbake på det mennesket han var før debutboken ble antatt. Og jo mer han tenker på ham, desto sterkere trer skikkelsen fra den gangen frem, helt til han ikke lenger er sikker på hvem som lever hans eget liv. Hullet han krøp ut av er en spøkelsesfortelling, en kunstnerroman, en historie om ensomhet og om lengsler som til slutt bryter gjennom forestillingene og kryper ut i virkeligheten.
Hva skjer når et menneske konfronteres med gapet mellom den han var, og den han nå har blitt? Romanen skildrer livet til en forfatter som har sluttet å skrive på grunn av familielivet med et svært krevende barn og en utslitt kone. I løp av de lange dagene og nettene har han begynt å snakke til seg selv. Han tenker tilbake på tiden før forfatterdebuten, og minnet om den unge mannen han var fremtrer stadig klarere for ham. Grensene mellom virkelighet og overnaturlighet begynner å flyte ut. Romanen kan leses som en spøkelsesfortelling eller kunstnerroman, men i begge instanser er det bærende temaet hvordan lengsler og ensomhet beveger seg fra tankene til den sansbare verden.
