Isabella Hammads mesterlige romandebut Pariseren utforsker en avgjørende periode i Palestinsk historie gjennom fortellingen om en ung manns reiser og romanser, fra hans studier i Frankrike under første verdenskrig, til hans retur til et Palestina som begynner å kjempe for selvstendighet. Midhat Kamal er sønn av en mektig tekstilhandler fra Nablus i det Ottomanske Palestina. Han er en drømmer, en romantiker og estet, som i 1914 reiser for å studere medisin i Montpellier, der han blir håpløst forelsket. Da Midhat senere returnerer til et Nablus som er falt i Britenes hender, og regioner nærmest eksploderer under trykket fra nasjonalistiske spenninger, må han balansere sin splittede lojalitet mellom hans elskede Europa og trykket fra det lokalsamfunnet som nå kaller han al-Barisi - Pariseren. Pariseren er en episk krønike som henter inspirasjon fra London-fødte Hammads egne palestinske familie. Romanen slekter på storheter som Tolstoi, Turgenjev og Stendhal, og er en besettende leseopplevelse som ikke gjør sammenlikningen til skamme.
Mens første verdenskrig ødelegger familier, knuser vennskap og dreper ektemenn, legger en ung palestiner ut på en reise for å finne seg selv. Midhat Kamal navigerer seg gjennom en ødelagt verden, fra det skiftende politiske klimaet i Midtøsten til middagsbordene i Montpellier og de hektiske gatene i Paris. Han oppdager at alt er skjørt - kjærlighet blir til tap, venner blir til fiender og alle er på jakt etter tilhørighet. «Pariseren» er en historisk roman som tar for seg politikk og personlige tragedier i en turbulent epoke. Omtalen er utarbeidet av BS.
-Ei passande bok med tanke på Palestina og Israel. Vi følger palestinaren Midhat Kemal frå Nablus sitt liv frå studiar i Frankrike med sjelsetjande kjærleik og politiske vener, tilbakekomsten til Nablus med giftemål og økonomisk nedgang når faren døyr. Det er personlege liv med draumar, relasjonar og tap med eit politisk bakteppe av krigar, kamp for sjølvstende frå ottomanar, franske og engelske krefter og heile tida med ein aukande jødisk befolkning som får stadig meir plass og makt medan dei kjøper opp palestinsk jord. Som de ser av tala frå 1936 så har alltid palestinarane lidd dei største tapa på palestinsk jord. 600 sider burde vore korta ned drastisk. Burde vore halvert spør du meg
