Den gren av strukturalismen som Prager-skolen representerer, nådde sitt høydepunkt i midten av 1930-årne, bl.a. ved samarbeidt mellom språk og litteraturforskeren Roman Jakobsen og kunst- og litteraturforskeren Jan Mukarovský. Den har fått fornyet aktualitet de seneste årene i forbindelse med interessen for en tegnvitenskapelig - "semiotisk" - kunst- og litteraturforskning.
I denne boken har Ander Heldal og Arild Linneberg inne skolen og i tilknyttning til den. De fleste er av Jakobsen og Mukarovský, men her er også tatt med arbeidet av Pjotr Bogatyrjov, Claud Lévi-Strauss, Jiri Levý, Roland Postner, Jurij Tyjanov og Felix Vodicka. Artiklene samler seg i hovedsak om to problemområder: språkets poetiske funksjon og det språkelige kunstverks egenart og den littelære prosessen, med særlig vekt på kunstverkets funksjon i en historisk og sosial sammenheng. Dessuten er tatt med analyse av kunsten, diktet og myten som system.
Anders Heldal og Arild Linneberg, begge magistergradsstudenter og hjelpelærere ved institutt for allmenn litteraturvitenskap i Oslo, har også forsynt boken med en innledning.