Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen
Basert på Håkan Nessers roman er dette en film som gradvis bygger seg opp mot en hendelse som skal prege et menneske for resten av livet. Asphaug forhaster seg ikke. Med visuell kraft, rolig fortellerstemme, med små hint som tiltar i styrke, suges vi inn i en fortelling som pirrer og fascinerer. Ikke minst fordi løsningen slett ikke er åpenbar.
Noen tradisjonell oppvekstfilm er ikke dette. Hendelsen som gjør to gutter til bråmodne unge menn, er langt utover «mitt første knull»-nivå. Filmen nyanserer med fine detaljer i beskrivelsen av de to guttene, Erik og Edmund. Anton Lundqvist og Jesper Adefelt er svært troverdige med sin gutteaktige nøkternhet og lekenhet, kombinert med det sårbare. Jonas Karlsson som den litt eldre storebror Henry gir et kostelig bilde av en forfatterspire med macho-aura; myndig, men også kompis med småguttene. Helena af Sandeberg er den blonde og attraktive Ewa (hun som ligner Kim Novak) og representerer utmerket en gutts bilde av drømmedama.
Men drømmene revner, idyllen slår sprekker. Det som begynner som en eviglang sommerferie med lek og bading, utvikler seg til en situasjon der noe kommer til å gå riv ruskende galt. Først er de vitne til litt vold, så litt mer - volden kommer stadig nærmere. Det ender med et drap.
Til tross for at filmen i perioder har et noe litterært preg med mye voice-over, makter Asphaug å formidle uro og ulmende undertoner. Han pirrer vår nysgjerrighet og lar uroen bli hengende. Han gir oss noe å tygge på.