I 2004, 62 år etter at Irène Némirovsky døde i Auschwitz, utkom de to første delene av hennes planlagte livsverk i fire deler. Franske kritikere kalte romanen et mesterverk, og for første gang ble litteraturprisen Prix Renaudot tildelt en forfatter post mortem. Romanens første del omhandler flukten fra det okkupasjonstruede Paris til det sørlige Frankrike i 1940. Vi følger flere velstående familier og deres tjenerskap i det som etter hvert utvikler seg til å bli en fargerik familie- og slektskrønike. Presise iakttakelser og skildringer av de ulike menneskeskjebnene og deres felles redsler utgjør bokens styrke. I andre del av boken finner handlingen sted på den franske landsbygda, der vi følger et knippe enkeltpersoner og deres tanker omkring sin egen livssituasjon. De opplever at de må holde ut med hverandre på måter de aldri hadde forestilt seg. Romanen avslutter med Tysklands dreining av fokus mot Russland i 1941. Omtalen er utarbeidet av BS.
