I denne boken stiller Sanna Sarromaa spørsmål om hvordan barn påvirkes når mor og far bestemmer seg for å skille lag. Veldig få barn ønsker at foreldrene slutter å leve sammen. De vil på forskjellige måter ta med seg dette bruddet videre i sine egne liv, og det kan farge deres syn på egne forhold når de selv blir voksne. Sarromaa lar barn som har opplevd skilsmisse få fortelle sine historier. De snakker om det som fungerte og det de skulle ønske foreldrene hadde gjort på en annen måte under bruddet. De har også fått anledning til å fortelle om de positive erfaringene ved å ha skilte foreldre. Sarromaa har også intervjuet voksne som helst skulle vært skilsmissebarn, og sluppet konfliktene mellom far og mor. For det er ikke alltid slik at det er til barnets og eget beste å bli værende. Med en ærlig og åpen tilnærming går Sanna Sarromaa inn i et tema som for mange kan virke sårt og vanskelig å snakke om. Omtalen er utarbeidet av BS.
Hvordan har egentlig barna det etter et samlivsbrudd?
Nesten ingen barn vil at mor og far skal skille seg. Barna bærer med seg foreldrenes brudd resten av livet, og det påvirker deres egne forhold som voksne. I denne boken lar Sanna Sarromaa skilsmissebarna komme til orde med sine historier.
I boken får vi vite hva de voksne gjorde riktig og hva barna skulle ønske at foreldrene hadde qjort annerledes, da familien ble oppløst Men skilsmisse er ikke alltid noe negativt, og forfatteren viser de mulige positive sidene ved å ha skilte foreldre. Her får du også høre om erfaringer fra voksne som skulle ønske at de var skilsmissebarn. Deres opplevelser fra et vanskelig familieliv kan kanskje gi svar på når man bør gå fra ektefellen for barnas skyld - og for sin egen.
Historiene og erfaringene til barn og voksne i Skilsmissebarna berører marge. Over 40 prosent av alle ekteskap som inngås i Norge i dag, ender i skilsmisse. Sarromaa skriver åpent og ærlig om et tema det kan være vondt og vanskelig å snakke om.
