I august 1990 gikk Wiking Stormbergs kone, Helena, til Kallmyren og druknet seg. Ved bredden av myren lå babyen deres, halvdød av insektbitt. Helenas kropp ble aldri funnet og Wiking har aldri kommet over tapet av kona. Men barna og jobben som politisjef i Stenträsk har gitt ham mening med livet. Så lander et brev i postkassen til Markus, Wiking og Helenas sønn som nå er blitt voksen. Brevet er skrevet i Helenas håndskrift. Det er en trussel, skrevet med Helenas håndskrift og undertegnet med hennes karakteristiske signatur, stjernen som ser ut som arret på magen hennes. Wiking stilles på umenneskelige prøver og begynner å lure på om han er blitt gal eller om det finnes en trussel mot ham og familien hans.
