Torsdag 26. november 1942 utstedte politiinspektør Knut Rød i Statspolitiet en ordre om at alle jøder skulle arresteres - menn og kvinner, barn og unge, gravide kvinner og eldre. Noen timer senere befant 529 norske jøder seg om bord i D/S «Donau» med kurs for nazistenes konsentrasjonsleire. Bare 38 av disse skulle overleve Holocaust. Da krigen var over ble etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan dømt for tortur på flere titallspersoner, i tillegg til 13 mord. I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble likevel Rød frikjent for sin ugjerning, mens Rinnan ble dømt til døden. Det overordnede spørsmålet i forfatter og historiker Torgeir E. Sæveraas' bok "Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød" er hvordan dette kunne skje? Mens det både juridisk og historisk er knyttet få reelle kontroverser til utfallet av Rinnan-saken, er forholdet det stikk motsatte når det gjelder saken mot Knut Rød. Selv hevdet Rød at han gjennom sin stilling i Statspolitiet innehadde en dobbeltrolle og hjalp motstandsbevegelsen, og jøder med å flykte, samtidig som han utførte ordre på vegne av nazistene. Frifinnelsen av Rød blir fortsatt oppfattet som kontroversiell, samtidig peker den på en rekke etiske dilemmaer. Ved en gjennomgang av Rinnan-saken og 98 andre mellomliggende landssviksaker, frem til saken mot Knut Rød, åpner Sæveraas for en diskusjon rundt de bakenforliggende årsakene og de moralske dilemmaene knyttet til utfallet av saken.
Mer enn nitti tusen nordmenn ble etterforsket for landssvik i årene etter at krigen var slutt. Litt over halvparten av disse fikk en eller annen form for straffereaksjon.
Den 1. februar 1947 ble etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan henrettet ved skyting etter å ha blitt dømt til døden for 13 mord, tortur på flere titalls personer og opprulling av tallrike motstandsnettverk. Litt over et år senere ble forhenværende politiinspektør Knut Rød frifunnet ved rettskraftig dom for sin tjeneste i Statspolitiet under okkupasjonen, deriblant for sin rolle under aksjonen mot jødene høsten 1942. Mens det er lite debatt om riktigheten av Rinnans dødsdom, er derimot frifinnelsen av Rød fortsatt svært kontroversiell.
Til tross for at de hadde gjort seg skyldige i vidt forskjellige forbrytelser, ble både Rinnan og Rød under landssvikoppgjøret tiltalt etter straffeloven§ 86, som gjorde det straffbart å yte «fienden bistand i raad eller daad», Hva var det som gjorde at Rinnan ble dømt til døden, mens Rød ble frikjent? Ved å gå gjennom disse to dommene fra rettsoppgjøret, samt 98 mellomliggende landssviksaker hentet fra bokstaven R. i Liste Nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik, presenterer denne boken en ny og original tilnærming som åpner for en diskusjon om de bakenforliggende årsakene og de moralske dilemmaene knyttet til utfallet av Rød-saken og rettsoppgjøret den inngikk i.
