Forlaget skriver om denne boka:
Tidlig i vårt århundre bestemte to unge gutter seg for å slå seg ned i Øvre Pasvik. De ville leve av det naturen kunne gi og av å selge zoologiske preparater til museene. Slik begynner historien om Noatun, gården Hans Thomas Lange Schaaning bygde i ødemarken, og som gjennom flere slektledd har vært et kultursentrum i Øst-Finnmark.
I Wikans bok følger vi familien i hverdag og strev. Vi får interessante-glimt fra forsknings- og samlerarbeid i en dyreverden vi senere pådet nærmeste har utryddet, og vi får oppleve naturens skildringer, samlivet mellom nord-menn, samer og kvener, og rystelsene krigen fører med seg.
Særlig vakkert er den unge Schaanings gifter-mål og samliv med Elsa skildret. et kort og lykkelig ekteskap, for begges vedkommende i sterk kontakt med naturen som på mange måter fyller deres liv.
Naturgleden har en framtredende plass i boka Den er tidvis både poetisk og var, men også av det barske og krevende slaget som modner og herder.
Alt i alt en vakker bok om koloniseringen i Pasvik, i den gang uberørte grenseområder til Finland og Russland.
