Petter går på ungdomsskolen. Han er blitt sikrere på seg selv, men det at han tidligere ble mobbet føles fortsatt som sårt og nedverdigende. Petter har begynt å tenke på en ny og kritisk måte, også når de gjelder foreldrene som han synes er kjedelige og korttenkte. Han sammenligner dem med andre for eksempel til skolevenninnen Agnes Louise som han er forelsket i. Bestevennen Tormod forandrer seg også da Petter faller for en jente. En gutt i rullestol må nok klare seg med «Midtsidejentene». Han er jo annerledes& Men er de andre så sikre som de virker? Eller har noen mennesker bruk for hverandre likevel?
