Så lykkelig kjenner man seg sikkert aldri mer, tenker Kati da hun en solfylt maimorgen ruller sørover i bil på vei til Paris for å gifte seg med Lennart. Samtidig er hun litt redd for at gudene skal vredes over hene og synes at hun har det for bra - hun skulle vel i det minste hatt litt vondt i magen.