Ylva Andersen i Sildpollnes i Austnesfjorden i Lofoten i Norge i Verden på Jorda i Universet tenker nesten bestandig på å rømme. Det er slett ikke godt å vite når verden ikke lenger er til å bære. Hun ville jo bare hjelpe mamma med å vaske bilen. Ylva kjenner seg utrolig snill når hun finner små trebiter og gnikker og gnur for å få bort skitten på panseret. Men når mamma skriker, da springer Ylva. Hun vil legge ut på langrømming. Bare dumt at rømmeposen ligger hjemme i skapet. Det kommer imidlertid en ny sjanse som ylva ikke lar gå fra seg.