Det er ikke alltid lett å være midt-i-mellom - være lillesøster til en og storesøster til en. Mette får føle det mange ganger, men problemene er ikke større enn at de alltid lar seg løse. Og så er himmelen blå igjen.
Forlaget skriver om denne boka:
Soumchi var kjempeglad for sykkelen. Det var den fineste presangen onkel Zemach hadde gitt ham noen gang, selv om det var en jentesykkel uten stang.
Han gav blaffen i om de andre kom til å erte ham. Nå kunne han gjøre det han alltid hadde hatt lyst til, rømme fra Jerusalem gjennom ørkener til Himalaya, eller til hjertet av Afrika der Zambesi-elvas kilder lå, i landet Obangi Shari...
Men først måtte han vise sykkelen til Aldo. Dessverre oppdaget Soumchi at Aldo også hadde fått en presang, og den fikk sykkelen til å blekne. De ble enige om en byttehandel - som ble til en ny byttehandel - og enda en, og alt ble vanskelig. Men ikke bare vanskelig. Det var på grunn av alt dette at han fikk vite at Esthie hadde lest kjærlighetsdiktene hans, og at hun elsket ham også.