Historisk roman fra Vestlandet på 1700-tallet:
Hvem var Sidsele, født i Bergen i 1726 og død på sand i Ryfylke i 1815?
Ingen historisk person. Det var bare menn som ble det.
Ikke omtalt i skriftlige kilder annet enn ved dåp, ekteskap, barnefødsler og død.
Derfor må krøniken om henne bli diktning.
Fortelleren i Gidske Andersons roman leter etter henne i 1700-tallets Norge. Hun finner en personlighet.
Som barn av en hollandsk mor og far i betrodd stilling i datidens livlige Bergen, vokser Sidsele opp i et miljø som på samme tid er lokalnorsk og europeisk, friskt folkelig og strengt seremonielt. Hun får sterkere impulser fra de franske forfattere Madame de Sévigné og Voltaire og tidens populære komponist Vivaldi, enn fra de dansk-norske tvillingrikers pietistiske embedskultur.
Sidsele gifter seg med Jahans. Sammen slår de seg ned på Sand i Ryfylke som handelsfolk. Her ferdes hun blant de forskjelligste mennesker - fra farende fanter, driftekarer og fiskere, krambodspiker, bakstekoner og gardakoner, til representanter for de store handelshus, geistligheten og myndighetene,
Hun lever i sitt århundres angst for døden, i undring over kjærlighetens og livets gåter. Gjennom sorg og motstand, men også i glad lykke erfarer hun ansvars nød og styrke. En selvstendig, varm og begavet kvinne, av det folket som bygget Norge slik det stod fram i 1814.
