Lukas Driva har vært på flukt i femten år. Med en anselig kapital, riktignok, på sveitsisk konto, men urettmessig tilkommet ved vold og snyteri. Lukas har nemlig vært perifer håndlanger for RAF (Baader-Meinhof) i Tyskland og vrengt seg ut av en dramatisk episode med potten fra et bankran. Nå tar han et lærervikariat for å gjemme seg bort i en avkrok i det nordlige Norge. Men unnslipper ikke volden som følgesvenn. Involvert i det lille samfunnets konflikter og etter hvert dramatiske motsetninger og i en flerkantet kjærlighetshistorie med den attråverdige «Juanita» (ho Anita) i sentrum for lidenskapenes malstrøm, drives han mot det uavvendelige. Hele romanen beskriver en reise, en forflytning fra den mentale ytterkant til den geografiske ytterkant. En reise der behovet for soning tetner til og setter Lukas i en situasjon der kompromisset ikke er oppnåelig.
