«Maksim Gorkijs litterære løpebane er en av vår tids merkeligste. I sine verker skildrer dikteren livets mørkeste sider, men samtidig trer han frem som en av de største optimister i russisk litteratur. Han kom fra folkedypet og endte som gallionsfigur for Stalins Union av Sosialistiske Sovjet-Republikker. I sitt hjemland har han like til det siste vært gjenstand for en umåtelig persondyrkelse. Selv har jeg prøvd å fjerne den hagiografiske ferniss fra hans ansikt, slik at vi bedre kan få øye på den gåtefulle mannen som Boris Pasternak har omtalt som 'oseanmennesket Gorkij'.
Som hos de fleste diktere er verket hos Gorkij nær forbundet med livet. Men de fleste vil nok mene at dikterlivet i dette tilfellet er vel så viktig som verkene. 'Det vil komme en tid da Gorkijs verker er glemt, men det er ytterst lite sannsynlig at mennesket Gorkij vil bli glemt, selv om tusen år,' skriver Tsjekhov.
Følgelig er det påfallende at det ennå ikke foreligger noen skikkelig biografi over dikteren. Mitt mål har vært å skrive en livsskildring med grunnlag i de seneste års funn og forskning, en bok som viser Gorkijs tragiske rolle i utformningen av det nye Russland.»
Geir Kjetsaa i forordet