I sin lyrikk har Ingeborg Bachmann utforsket menneskets ufrihet og lengsel etter å sprenge bevisste og ubevisste grenser - både institusjonelle, språklige og kjønnsmessige. I romanen Malina går hun ett skritt videre for å oppnå det hun kalte "erkjennelsesmessige rykk" - språket vendes innover i det rent kvinnelige for å bryte de tradisjonelle båndene som hindrer et autentisk kjærlighetsforhold.
