Zygmunt Baumann, prof. em. i sosiologi, viser på en rystende måte hvordan Holocaust ikke var et utslag av rasehat hos det tyske folk, eller skyldtes psykologiske avvik hos Hitler og hans medarbeidere. Ifølge Bauman kan jødeutryddelsen derimot forstås som en logisk følge av opplysningstiden og det moderne prosjekt. Nytte, produksjon og orden er blitt overordnede mål for nasjonalstaten. Solidaritet og ansvar for medmennesker er forskjøvet fra enkeltindividet til et ansiktsløst byråkrati. Den «gammeldagse» moraliteten er blitt irrelevant i sosiologisk sammenheng.
Boken roper et varsko til dagens folkeopplysere, byråkrater og samfunnsmedlemmer: Det som har hendt før, kan skje igjen, om vi ikke blir oss modernitetens etiske konsekvenser bevisst.
Zygmunt Bauman har supplert den norske utgaven med et innledende kapittel: Drømmen om renhet.
