«Vi gjør i denne boken for første gang et forsøk på å systematisere tekster av Zapffe med det ene store mål for øye å gi et helhetlig bilde av hans intellektuelle utvikling og hans 'Interessefronter'.»
Jørgen Haave i innledningen
I innledningen kommenterer og plasserer Haave tekstene i forhold til deres historiske motivasjon og/eller deres biografiske utgangspunkt. Zapffes evige brennede spørsmål om «Hvad det betyr at være menneske» gjennomsyrer alt han skriver og gjør det tidløst. I «Kulturelt nødverge» får man innblikk i allsidigheten til Peter Wessel Zapffe. Her er dikt, epistler, historier, essays og artikler.
I etterordet til professor Per Buvik «Noen merknader om Zapffes syn på litteratur og litteraturforskning», kommenterer han den logiske empiristen Zapffe. Særlig hans logikkbaserte skrifter om litteraturforskning.
I Jens Bjørnboes artikkel «Om det tragiske» i tidskrifter Spektrum i 1951, gjengitt i boken, hevder han at denne mest kjente av alle norske doktoravhandlinger vitner om en «rabiat bokholders» nesten vellykkede drap på en «fuldt habil tragediedikter».
I «Ambolten hvorpå selv gudene hamrer forgjeves» av Sigmund Kvaløy Setreng, reflekterer han rundt det Zapffe kalte sin ankomst til «den indre pol» - en pol som er en større utfordring enn de geografiske, men har felles med Amundsens og Scotts poler at derfra er ethvert skritt en retur - ethvert punkt noe en allerede har plassert.
Det er også utarbeidet en ny og svært utvidet bibliografi av bokens redaktør til glede for alle Zapfee-entusiaster og -forskere.