-
Dock Boggs var en hard mann. Han levde i The Blue Ridge Mountains der hvor Virginia, Tennessee og Kentucky møtes, et isolert område der det handlet om å overleve eller å gå under. Dagene tilbrakte han dypt nede i de mørke gruvene og vel oppe hver lørdag startet han sin lysskye virksomhet med salg av hjemmebrent. Dock Boggs var en hvit versjon av Robert Johnson som spilte til dans der umoralen dryppet fra taket. Han var apokalypsens banjo bevæpnede sendebud i et landskap av vold, fattigdom, flatfyll og svik.
Hans særegne måte å stemme banjoen 'the graveyard tuning' gir en rå, dissonant stil. Et intenst og primitivt uttrykk som sammen med hans hypnotiske og nasale bluesstemme får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg når han synger låten Country Blues 'If I'd a-listened to my mama, good people,I wouldn't have been here today; But a-drinking and a-shooting and a-gambling, At home I cannot stay' her formidler han angsten om å måtte stå til ansvars etter et liv i synd. Sugar Baby er en sang om penger og håpløs kjærlighet 'Done all I can do, I've said all I can say...I've got no sugar baby now...I can't make a living with you'
Dock Boggs ble hentet til New York i 1927 for å spille inn disse låtene sammen med flere andre basert på Britiske folkemelodier, morderballader og blues låter. Dylan oppdaget Dock Boggs gjennom Harry Smiths 'Anthology of American Folk Music' som kom i 1952, en 'bibel' han har bygd hele sin karriere på.
Ønsker du mer banjo gå videre til 'The High Lonesome Sound' med Roscoe Holcomb.
13.02.2022, 23:22 Olav N, 60
Rapportér
