I årets samling (-99), som fjorårets, skriver Haagensen i spennet mellom øyeblikket og den nære personlige fortid. Her er skildringen av barndom/ungdom, oppvekst og erindringer om kameratsskap, om byen som trygg havn og som stengsel, og den vanskelige veien fra gutt til mann.
god nattdet er nattmen det er ikke siste sjansejeg deler ut lommelykter og livvakter jeg deler ut blodtype A det drysser fra himmelens feiteste sigar det drysser et annet sted ned over oss jeg er lenket fast her
