Etter glemsel under 2. verdenskrig og i den første etterkrigstiden ble den østerriksk-ungarske Ödön von Horváth (1901-1938) gjenoppdaget som forfatter og opplevde en forbløffende renessanse, ikke minst takket være at den unge Peter Handke trakk han frem som politisk teaterdikter. Romanen "Ungdom uten Gud" gir et nesten uhyggelig forutseende bilde av den fremrykkende nazismen. Med utgangspunkt i en hverdagslig historie og et nakent språk trekkes leseren inn i vår nære fortids store moralske dilemma: hvordan kunne dette skje? Romanen handler om en lærer som er på telttur med gutteklassen sin for å "dyktiggjøre" ungdommene for den nye ideologi og en mulig krig. Mellom tre av guttene utspiller det seg etterhvert et drama på liv og død. Læreren nøler med å gripe inn og et mord er et faktum. Skylds- og ansvarsforholdene blir mer og mer uklare og mange er mistenkte. Oversatt og med etterord av Sverre Dahl.
Dette er tilsynelatende en presist konstruert fabel som gir en nesten uhyggelig forutseende bilde av den fremrykkende nazismen. Med utgangspunkt i en hverdagslig historie og et nakent språk trekkes vil inn i vår nære fortids store moralske dilemma: hvordan kunne dette skje?