Folk og fe, selv liten hare, alle dør, slik er det bare. Marken dør på fiskekroken, myggen dør og ormen, snoken. Blomsten visner som i fjor, gresset blir til kalvefôr. Mennesker i denne verden legger ut på siste ferden. Kanskje er de syke, trøtte, savner dem de en gang møtte. Etter sommer kommer snø, etter liv må alle dø. Ingen ting er farlig da, og de døde har det bra.