Det er her det begynner. Det har alltid vært her og kommer alltid til å bli det. Jeg sitter her og ser ut over skolegården, har bestemt meg for ikke å rikke meg. Du veit det ikke, men det er deg jeg venter på.
Jeg har tatt med meg en brødskive som er litt tørr, men det gjør ingenting. Man kan ikke forlange for mye. Dessuten er det ikke så viktig heller.
Det som er viktig er at jeg sitter her og du er der inne, og snart kommer du ut og da skal jeg se deg, og bare synet av deg skal ta tak i magen min, brystet mitt, og klemme til.
Jeg vil miste pusten.
Det er du som gjør at jeg mister den, og du gjør ikke annet enn å gå over skolegården.
