Trond Borgen foretar med dette essayet en intellektuell reise i Lars Hertervigs billedverden, hovedsakelig blant hans akvareller, gouacher og tegninger. Essayet er en dialog på tvers av historiske epoker, en dialog mellom Hertervig som kunstner og forfatteren som betrakter.
Her blir enkeltarbeider tolket med skarpt blikk, men her fins også et helhetsperspektiv på bildene som virker stimulerende og overbevisende i all sin argumentative slagkraft.
Ved å mobilisere sine brede kunnskaper makter Trond Borgen å sannsynliggjøre tesen om at Hertervigs kunstneriske utvikling er resultatet av "et indre eksil", og at papirarbeidene vitner om en nyskapende kunstner med et betydelig kunstnerisk prosjekt av overskridende dimensjoner.