Det er også slik at disse siste årene i Ibsens liv - han hadde sluttet å skrive, han var syk, han hadde problemer med å snakke - ikke får noen betydelig plass i biografiene. Det er imidlertid umulig å påstå at da han satt på utstilling i Arbins gate etter to hjerneslag, var hans menneskelige drama størst. Det kan ikke etterprøves, selvfølgelig, men det er ikke utenkelig. Og utfordringen med å skrive Henrik og Emilie har vært ekstra stor - også fordi jeg har villet utfordre de to som kanskje i størst grad har fiksjonalisert Ibsen - nemlig Henrik og Suzannah Ibsen selv.
Niels Fredrik Dahl i forordet.
