Forlaget skriver om denne boka:
(barn)
min hodeskalle
er barn av to hodeskaller
det er ikke øynene som gråter
det er ikke jeg
det er plassen jeg er på
jeg klarer ikke å bli redd når det er så flatt og åpent
det jeg kaller redsel er like flatt og åpent
her er det ingen steder å gjemme seg
her sitter moren min og faren min og selger tingene mine
jeg går til dem og kjøper alt og gir dem alt i gave
I denne diktsamlingen undersøker forfatteren integritet på utsiden av identitetsbegrepene, forholdet mellom personlighet, stemme og skrift.
"Wærness er også en mester i å få ord og bokstaver til så å si å reise seg og gå omkring i teksten:
De bli aktører som kan ta over handlingen i diktet, med eller mot forfatterens kontroll...
Enklere, mer fullkomment naivt, avansert og fundamentalt på samme tid, er det vanskelig å skrive på norsk...
Diktene bør leses høyt. Prøv å lese Wærness sakte, sakte for deg selv. Lytt til din egen stemme, tenk over betydningene, og hør hvordan poesien klinger og klinger, midt i det du tross alt må kalle et menneske. Jeg kan forsikre: Selv din egen stemme lyder vakkert ikledd Wærness' poesi."
Tom Egil Hverven, Klassekampen
