Raskolnikov har ikke en matbit. Etter mordet ligger han utmattet i sitt bittelille kammers. Han kan åpne ytterdøren fra sengen.
Jeg holder ikke ut med sulten hans, trangboddheten, den ynkelige svadaen. Det evinnelige maset om hva det vil si å være menneske. Hans overkonsumering av tanker. Selv smir jeg planer for enorme ytterdører i enorme påbygg. Store rom for ensomhet.
Jeg hakker tenner. Snille Raskolnikov, kan du ikke spise noe! Elller bekjenne mordet.
Det er forfatteren som forteller. Hennes liv fins i spennet mellom våken tilstand, søvn og drøm. Hun omgås personer fra litteraturhistorien som hovedpersonen i Sult og Raskolnikov fra Forbrytelse og straff.
Også Anders fra hennes tidligere bøker er med. Likedan Den høye kvinnen, Sisyfos og Strengteoretikeren blander seg inn i hennes absurde og mangslungne liv.
